Alfred de Musset

Musset vokste opp i Paris som sønn av velbeslåtte adelige foreldre. Etter at han hadde tatt artium med glans startet han å studere jus og deretter medisin. Han var umotivert og opptrådte som en levemann og en bråmoden dikter, som fra 1828 vanket i Victor Hugos litterære krets «Cénacle».

Allerede i 1830 kom diktsamlingen Contes d'Espagne et d'Italie («Spanske og italienske fortellinger») i en formfullendt romantisk stil, full av eksalterte følelser. Etter at faren døde i en stor tyfusepidemi i 1832 besluttet han seg for å leve som forfatter, noe arven gjorde mulig.

I 1833 ble han kjent med den seks år eldre romanforfatteren George Sand og hadde et heftig, men kortvarig kjærlighetsforhold med henne. Forholdet tok slutt på en reise til Italia vinteren 1833/34: da han ble syk i Venezia. Fortellingen om den berømte kjærlighetsaffæren med George Sand, som varte 1833-1835, er fortalt fra hans synspunkt i den selvbiografiske romanen, La Confession d'un enfant du siècle, og fra hennes synspunkt i Elle et lui. Den dype krisen som dette utløste hos Musset inspirerte ham til å skrive dikt fylt med typisk romantisk «weltschmerz», utgitt samlet i 1835 og 1837 som Nuits («Netter»).

Musset skrev et teaterstykke allerede i 1830, som han etter fiaskoen med det første oppførte stykket La Nuit vénétienne («Den venetianske natten») planla bare for lesing, og publiserte i samlebind.

Hans mest kjente stykker er Les caprices de Marianne («Mariannes luner», 1833), Fantasio (1834), On ne badine pas avec l'amour («Man spøker ikke med kjærligheten», 1834) og Lorenzaccio (1833/34). Disse stykkene oppføres av og til fremdeles.

I tillegg til de tallrike teaterstykkene og lyrikken skrev Musset en rekke fortellinger. I 1838 fikk han en beskjeden, men lite tidskrevende bibliotekarstilling som sikret ham en grunninntekt.

1830-årene var Mussets store tid, allerede i 1840-årene forårsaket alvorlig sykdom og hyppige depresjoner at han skrev lite og flyktet inn i kjærlighetsaffærer og alkoholmisbruk, som igjen forverret helsetilstanden. Likevel mottok han Légion d'honneur og opplevde en svært vellykket oppføring av stykket Un Caprice i 1847. I 1852 ble han valgt inn i Académie française etter to forgjeves forsøk i 1848 og 1850. Det hjalp sikkert at han støttet Louis-Napoléon Bonapartes nye regime

Mussets dramatikk står seg fortsatt. Etter fiaskoen med det første stykket skrev han ikke lengre i henhold til den fremherskende romantiske teaterdoktrinen, men etter egne klassisistiske forestillinger. Disse viste seg å være mer fremtidsrettet enn stykkene til hans mer suksessrike samtidige konkurrent, Victor Hugo, som knapt spilles lengre.

Poesi

• Contes d'Espagne et d'Italie, 1829
• Un Spectacle dans un fauteuil, 1832
• Poésies complètes, 1840
• Poésies nouvelles, 1850
• Les Nuits (Nuits de mai, d'août, d'octobre, de décembre), 1835–1837
• Œuvres posthumes, 1860

Drama

• La Nuit vénitienne, 1830; mislykket, fra dette tidspunkt og fram til 1847 ble hans drama utgitt, men ikke framført
• André del Sarto, 1833
• Les Caprices de Marianne, 1833
• Lorenzaccio, 1833
• Fantasio, 1834
• On ne badine pas avec l'amour, 1834
• La Quenouille de Barberine, 1835
• Le Chandelier, 1835
• Il ne faut jurer de rien, 1836
• Un Caprice, 1837; første gang framført i 1847, og ble en stor suksess, noe som førte til at andre av hans stykker ble satt opp
• Il faut qu'une porte soit ouverte ou fermée, 1845
• On ne saurait penser à tout, 1849
• Carmosine, 1850
• Bettine, 1851
• L'Âne et le Ruisseau, 1855

Romaner

• La Confession d'un enfant du siècle, 1836.
• Histoire d'un merle blanc, 1842.

• Les enfants du siècle, Frankrike 1999, Regi Diane Kurys, hovedrolleinnehavere Juliette Binoche som George Sand og Benoît Magimel som Alfred de Musset.

Franskspråklig

• Musset, Paul de (1877): Biographie d'Alfred de Musset, Paris, Lemerre, [tome XI de l'édition des œuvres complètes publiée par Lemerre]
• Soupault, Philippe (1957): Alfred de Musset, Paris, Seghers
• Schwarz, Henry Stanley (1931): Alfred de Musset : dramatiste, conteur, poète, New York, Prentice-Hall
• Thomasseau, Jean-Marie (1986): Alfred de Musset, Lorenzaccio, Paris, Presses Universitaires de France
• Toesca, Maurice (1970): Alfred de Musset ou l'amour de la mort, Paris, Hachette
• Tieghem, Philippe Van (1969): Musset, Paris, Hatier

Tyskspråklig

• Bahner, Werner (1960): Alfred de Mussets Werk. Eine Verneinung der bürgerlichen Lebensform seiner Zeit. Halle an der Saale: Verl. Sprache u. Literatur.
• Fabig, Angelika (1976): Kunst und Künstler im Werk Alfred de Mussets. Heidelberg: Winter. (= Studia Romanica; 28) ISBN 3-533-02509-8
• Guthmüller, Bodo (1973): Die Rezeption Mussets im Second Empire. Frankfurt am Main: Athenäum. ISBN 3-7610-0217-3
• Kramer, Karin (1973): Alfred de Mussets Stellung zur Romantik. Göppingen: Kümmerle. (= Göppinger akademische Beiträge; 74) ISBN 3-87452-198-2

• (en) Alfred de Musset – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Alfred de Musset – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Alfred de Musset på Internet Movie Database
• (no) Alfred de Musset hos Nationaltheatret
• (no) Alfred de Musset hos Sceneweb
• (sv) Alfred de Musset i Svensk Filmdatabas
• (fr) Alfred de Musset på Allociné
• (en) Alfred de Musset på AllMovie
• (en) Alfred de Musset hos The Movie Database
• (en) Alfred de Musset hos Internet Broadway Database
• (en) Alfred de Musset på Discogs
• (en) Alfred de Musset på MusicBrainz
• (en) Alfred de Musset på Spotify
• (en) (fr) (en) Verker av Alfred de Musset i Prosjekt Gutenberg
• (de) Artikkel i «Namen, Titel und Daten der franz. Literatur»
• (de) Kortbiografi om Alfred de Musset
• (de) Alfred de Musset i Baden-Baden Arkivert 10. februar 2008 hos Wayback Machine.
• (fr) Biblioweb : Biografie, Bibliografie, Analyse

(en) Wikiquote: Alfred de Musset – sitater