Agostino Agazzari
Agostino Agazzari (1578–1640) var en italiensk komponist og musikkteoretiker fra barokken.
| Agostino Agazzari | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. des. 1578[1][2][3][4] Siena[5] | ||
| Død | 10. apr. 1640[1][3][4][6] (61 år) Siena[5] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, organist, musikkforsker, musikkteoretiker | ||
| Periode | Barokkmusikk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Orgel | ||
Liv
Agazzari kom fra en gammel adelsfamilie i Siena. Etter sin første kunstnerutdannelse, reiste han i 1601 til Roma der han arbeidet som dosent ved Collegium Romanum i årene 1602 til 1607. På denne tiden ble han kjent med musikeren Lodovico Grossi da Viadana.
I 1607 vendte Agazzari tilbake til Siena og ble samme år utnevnt til førsteorganist ved byens katedral. I 1630 avanserte han til kapellmester.
Agazzari komponerte ved siden av kirkemusikk og madrigaler også dramaet Eumelio. Som musikkteoretiker er han den dag i dag kjent for verket Del Sonare sopra 'l basso, et av de tidligste og viktigste avhandling om generalbass. Michael Praetorius' Syntagma musicum er influert av dette verket.
Verk
- Cento concerti ecclesiastici (1602)
- Eumelio (1606)
- Del sonare sopra il basso : con tutti istromenti e dell'uso loro nel conserto. – New York : Norton, 1950 (reproduksjon av Roma 1607)
Kilder
- «Agostino Agazzari», treccani.it. Dizionario Biografico degli Italiani - Volume 1 (1960).
Referanser
Litteratur
- Reardon, Collee, A.: Agostino Agazzari and music at Siena cathedral 1597–1641. – Oxford : Univ. Pr., 1993. – ISBN 0-198-16272-3
