ʿAlī Nāṣir Muḥammad
- Artikkel
- Diskusjon
Verktøy
Handlinger
Generelt
Skriv ut / eksporter
På andre prosjekter
ʿAlī Nāṣir Muḥammad | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 31. des. 1939[1][2][3]![]() Mudiyah | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete | |||
Parti | Jemens sosialistiske parti | ||
Nasjonalitet | Jemen Sør-Jemen | ||
Utmerkelser | Ordenen folkenes vennskap José Marti-ordenen | ||
ʿAlī Nāṣir Muḥammad al-Ḥasanī (arabisk: علي ناصر محمد الحسني; født 1939) er en jemenittisk politiker som to ganger var Sør-Jemens statsoverhode og som i en lengre periode var folkerepublikkens statsminister. Han tjente som formann for presidentrådet fra 26. juni til 27. desember 1978. Senere, i 1980, abdiserte den sørjemenittiske statslederen Abd al-Fattah Isma'il og gikk i eksil, og ble etterfulgt av Muḥammad al-Ḥasanī, som tok et mindre intervensjonistisk standpunkt ovenfor både Nord-Jemen og Oman. Etter at Isma'il hadde vendt tilbake, begynte det 13. januar 1986 kamper i Aden mellom Muḥammads støttespillere og tilhengere av Isma'il. Kampene fortsatte i mer enn én måned, og resulterte i flere tusen døde og sårede. Muḥammads termin hadde vart fra 21. april 1980 til 24. januar 1986. Omtrent 60.000 mennesker, inkludert Muḥammad al-Ḥasanī, flyktet til Nord-Jemen. Muḥammad ble etterfulgt som statsleder av Haydar Abu Bakr al-ʿAttas.
Muḥammad var et medlem av den nasjonale frigjøringsfront (oppløst 1978) og av det jemenittiske sosialistpartiet (grunnlagt 1978). Under den jemenittiske borgerkrigen i 1994 presset han sine tilhengere til å kjempe side ved side med styrkene til Sana-regjeringen mot den nylig gjenopprettede Den demokratiske republikken Jemen, siden han søkte hevn etter at han ble avsatt. Det sørjemenittiske opprøret i 1994 ble slått ned etter at styrkene i Aden og al-Mukalla hadde overgitt seg.
Den tidligere statslederen ble en opposisjonsleder under opprøret i Jemen i 2011 da han ble utnevnt til et av 17 medlemmer av et overgangsråd opprettet av anti-regjeringsfraksjoner for å styre Jemen i en tenkt overgangsperiode fra ʿAlī Abdullāh Ṣāliḥs autoritære regime til et flerpartidemokrati. Rådet har møtt motstand fra Forent møte-partiene, den viktigste opposisjonskoalisjonen, som også støtter en overgang til demokrati fra Ṣāliḥs regime.
Forgjenger Salim Rubayyi Ali | ![]() Formann for Den demokratiske folkerepublikken Jemens presidentråd 26. juni 1978– 27. desember 1978 | Etterfølger Abd al-Fattah Isma'il (Forman for folkets øverste råds presidium) |
Forgjenger Abd al-Fattah Isma'il | ![]() Forman for folkets øverste råds presidium 21. april 1980– 24. januar 1986 | Etterfølger Haydar Abu Bakr al-ʿAttas |
Forgjenger Muhammad Ali Haytham | ![]() Den demokratiske folkerepublikken Jemens statsminister 2. august 1971– 14. februar 1985 | Etterfølger Haydar Abu Bakr al-ʿAttas |
Forgjenger Abd al-Fattah Isma'il | ![]() Generalsekretær for det jemenittiske sosialistpartiets sentralkomité 21. april 1980– 24. januar 1986 | Etterfølger Ali Salim al-Bid |
Stater | ||
---|---|---|
Personer | Algerie: Abdelaziz Bouteflika · Mohsen Bouterfif · Mauritania: Mohamed Ould Abdel Aziz · Egypt: Hosni Mubarak · Mohamed ElBaradei · Omar Suleiman · Asmaa Mahfouz · Essam Sharaf · Jemen: Ali Abdullah Saleh · Tawakkol Karman · Jordan: Abdullah II · Samir Rifai · Ma’ruf al-Bakhit · Sudan: Omar Hassan al-Bashir · Hassan at-Turabi · Libya: Muammar al-Gaddafi · Tunisia: Mohamed Bouazizi · Zine El Abidine Ben Ali · Mohamed Ghannouchi · Fouad Mebazaâ | |
Politiske partier | Egypt: 6. april-ungdomsbevegelsen · Den nasjonale foreningen for forandring · De revolusjonære sosialistene · Kifaya · Det muslimske brorskapet · Det nasjonaldemokratiske parti · Jemen: Al-Islah · Saudi-Arabia: Islamistisk umma · Tunisia: Rassemblement Constitutionel Démocratique | |
Relaterte artikler |