Øst-Finnmark

Øst-Finnmark er inndelt i 9 kommuner:

Nr	Kart	Våpen	Navn	Adm.senter	Folketall[3]	Flatemål km²	Målform	Ordfører	Parti
5634			Vardø	Vardø	1 972	600,62	Nøytral	Lasse Haughom	FrP
5607			Vadsø	Vadsø	5 807	1 257,65	Bokmål	Hans-Jacob Bøna	H
5624			Lebesby	Kjøllefjord	1 215	3 459,39	Bokmål	Stine Akselsen	Ap
5626			Gamvik	Mehamn	1 070	1 416,34	Nøytral	Inga Manndal	SV
5630			Berlevåg	Berlevåg	892	1 121,78	Bokmål	Karsten G. Schanche	H
5628			Tana	Tana bru	2 807	4 051,36	Bokmål	Helga Pedersen	Ap
5636			Nesseby	Varangerbotn	859	1 436,89	Bokmål	Knut Inge Store	Ap
5632			Båtsfjord	Båtsfjord	2 113	1 434,72	Nøytral	Geir Knutsen	Ap
5605			Sør-Varanger	Kirkenes	10 063	3 971,62	Bokmål	Cecilie Hansen	Sp

I 1838 ble området inndelt i kommunene Lebesby, Vardø (by og landsogn) og Vadsø (by og landsogn). Av Lebesby ble Tana skilt ut som egen kommune i 1864, og av Tana ble Berlevåg og Gamvik skilt ut som egne kommuner i 1913. I 1869 ble Vardø landsogn egen kommune og fikk senere navnet Båtsfjord. Av Vadsø ble Sør-Varanger skilt ut som egen kommune i 1859, Nesseby i 1864 og Nord-Varanger i 1893. Av Nesseby ble Polmak skilt ut som egen kommune i 1902. I 1964 ble deler av Båtsfjord gjeninnlemmet i Vardø, Nord-Varanger ble gjeninnlemmet i Vadsø, og Polmak ble innlemmet i Tana kommune.

• Distriktet omfatter det tidligere Østfinnmarken fogderi, i 1853 delt i Tanen fogderi og Varanger fogderi (Vardø fogderi ble så utskilt fra Varangers fogderi i 1868).
• Kommunene deltar i Øst-Finnmark regionråd.
• Distriktet inngår i domsmyndighetsområdet til Indre og Østre Finnmark tingrett under Hålogaland lagdømme
• Lebesby og Gamvik omfattes av Hammerfest prosti, Nesseby og Tana av Indre Finnmark prosti, og de øvrige kommunene utgjør virkeområdet for Varanger prosti, alle under Nord-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke,

Tabellen viser befolkningsutviklingen i Øst-Finnmark i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.^[4]

Tettsteder i Øst-Finnmark, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):^[5]

• Vadsø – 5 064 (Vadsø)
• Kirkenes – 3 566 (Sør-Varanger)
• Bjørnevatn – 2 579 (Sør-Varanger)
• Båtsfjord – 2 212 (Båtsfjord)
• Vardø – 1 875 (Vardø)
• Hesseng – 1 733 (Sør-Varanger)
• Berlevåg – 948 (Berlevåg)
• Kjøllefjord – 945 (Lebesby)
• Mehamn – 779 (Gamvik)
• Tana Bru – 728 (Tana)
• Vestre Jakobselv - 537 (Vadsø)
• Kiberg - 202 (Vardø)

Vardø fikk bystatus som kjøpstad i 1789, Vadsø i 1833. Kirkenes fikk bystatus av kommunen i 1998.

Østfinmarken var 2. valgkrets i Finmarkens amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.^[6] Østfinmarken valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Østfinmarken bestod av herredene Karasjok, Lebesby, Tanen/Tana, Næsseby, Polmak, Nordvaranger, Sydvaranger/Sør-Varanger, Gamvik fra 1915, Berlevåg fra 1915 og Vardø herred med rundt 13 000 innbyggere og 6 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.^[7][8]

^*Stortingsvalget 1909 ble forkastet av Stortinget. Ved nyvalget 10. april 1910 ble Saba, Socialistene, valgt med 1 257 stemmer (58,8%). Sorenskriver I. Moe, Venstre, fikk 877 stemmer (41,1,%).

• Anathon Aall, filosof, psykolog og professor
• Isak Saba, folkeminnegransker og politiker
• Peder Holt, embedsmann og politiker
• John Savio, samisk kunstner
• Hans J. Henriksen, forkjemper for samisk språk og kultur
• Osvald Harjo, motstandsmann
• Einar Wøhni, embedsmann og politiker
• Reidar Hirsti, journalist, redaktør og forfatter
• Erling Norvik, politiker
• Magnar Mikkelsen, forfatter
• Nils Utsi, skuespiller
• Martin Schanche, bilsportutøver
• Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, politiker
• Vegard Ulvang, skiløper
• Hanne Ørstavik, forfatter
• Gørild Mauseth, skuespiller
• Sigurd Rushfeldt, fotballspiller
• John Kristian Dahl, skiløper
• Kristin Størmer Steira, skiløper
• Morten Gamst Pedersen, fotballspiller
• Bendik Rugaas, politiker

• Tiltakssonen,
• Øst-Finnmark regionråd