Roy Wood

	Roy Wood
	;
Fødd	8. november 1946 (77 år)
Fødestad	Kitts Green i Birmingham i England
Fødenamn	Roy Wood
Opphav	Storbritannia
Aktiv	1964 til i dag
Sjanger	Progressiv rock, poprock, jazz fusion, symfonisk rock, kunstrock, pop, glamrock
Instrument	Multi-instrumentalist
Stemmetype	bassrøyst
Tilknytte artistar	Mike Sheridan and The Nightriders; The Nightriders; The Move; Electric Light Orchestra; Wizzard; Wizzo Band; Roy Wood's Helicopters; The Rockers; The Roy Wood Big Band ; The Wombles with Roy Wood; Roy Wood Rock & Roll Band
Plateselskap	Deram, Regal Zonophone, Fly, Cube, Harvest, United Artists, EMI, Warner Bros., Jet, Cheapskate, Speed, Legacy
Verka som	Musikar, songar-låtskrivar, plateprodusent, komponist, arrangør
Prisar	MOJO Awards

Roy Wood (fødd 8. november 1946)^[2]^[3] er ein engelsk songar-låtskrivar og multi-instrumentalist. Han hadde særleg stor suksess i 1960-åra og 1970-åra som medlem og med på å starte opp The Move, Electric Light Orchestra og Wizzard. Som låtskrivar var han med å skreiv mange hittar for desse banda.

Biografi

Wood byrja å spele gitar i tenåra og det første «suksessrike» bandet hans var Gerry Levene & the Avengers, som spelte inn ein singel. Dei vart oppløyst halvvegs i 1964, og Wood byrja i Mike Sheridan & the Nightriders. I denne perioden gjekk Wood på the Moseley College of Art, som han vart kasta ut frå i 1964. Same året sette han saman the Move, med Bev Bevan (trommer), Carl Wayne (solovokal), Ace Kefford (bass) og Trevor Burton (gitar). Bandet klarte å få ein fast spelejobb på Marquee Club i London, der dei bygde ein entusiastisk fanskare.^[4]

Wood var involvert i dei fleste songane, og song etter kvart vokal på songar, for the Move. Singelen deira «Night of Fear» nådde andreplassen på den britiske singellista tidleg i 1967. Gruppa utvikla seg dei neste tre åra og vart etter kvart ein kvartett. Seinare kom gitaristen Jeff Lynne med i gruppa dei gav ut psykedeliske, progressive og heavy metal-album som Shazam, Message from the Country og Looking On, som var populære i England, men nesten heilt ukjende i Amerika. Stilen deira dekka alt frå eldre rock & roll, inkludert Duane Eddy og til og med noko doo wop, men dei hadde òg Beatles-aktige harmoniar og komplekse tekstar.^[4]

I 1971 hadde ideane og ambisjonane til Wood vorte for store for eit enkelt band, og føreslo å danne ein avleggjar av the Move kalla the Electric Light Orchestra. Debutalbumet til gruppa med same namn kom ut på Harvest Records i England til gode meldingar og greit sal. Det nye bandet fekk faktisk etter kvart meir merksemd enn the Move hadde fått. Opphavleg skulle ELO og the Move eksistere side om side, men ELO tok etter kvart over og the Move vart lagt ned. Wood slutta i ELO kort tid etter, og let Lynne og Bevan ta over ELO. Sjølv starta han bandet Wizzard.^[4]

Den første singelen til Wizzard, «Ballpark Incident», kombinerte hardrocken til the Move med eit lydbilete som minna om «wall of sound»-produksjonen til Phil Spector, og nådde sjetteplassen på den britiske singellista.^[4] I april 1973 nådde Wizzard topen av singellista med «See My Baby Jive», ein suksess dei klarte å gjenta med oppfølgjaren «Angel Fingers». Det første albumet til bandet, Wizzard's Brew, gjorde det derimot ikkje like bra, og var eit særs eksperimentelt album.^[4] Etter dette gjekk det dårlegare med bandet, sjølv for singlane, delvis fordi Wood valde å spele inn og gje ut musikk under sitt eige namn i tillegg til å arbeide med Wizzard. Den Phil Spector-aktige «I Wish It Could Be Christmas Everyday» nådde fjerdeplassen i England i 1973, og «Forever» nådde åttandeplassen same året. Wizzard-albuma See My Baby Jive og Eddie & the Falcons fekk dårleg kritikk og selde dårleg, og gruppa vart etter kvart oppløyst.^[4] Samstundes var dei to soloalbuma til Wood, Boulders (1973) og Mustard (1975) for sære til å få særleg mange fans.^[4]

The Roy Wood Story kom ut i 1976 og oppsummerte karrieren hans for EMI Records og gjorde det godt. Dei neste albuma hans, On the Road (1979) og Starting Up (1987), gjorde det heller dårleg. Sidan den gong har Wood halde ein låg profil, men heldt fram å spele inn plater til inn i 1990-åra.

Diskografi

Album

The Move (1968) – The Move
Shazam (1970) – The Move
Looking On (1970) – The Move
Message from the Country (1971) – The Move
The Electric Light Orchestra (1971) – ELO
ELO 2 (1973) – ELO (Wood spelte cello og bass på «In Old England Town» og «From the Sun to the World").^[5]
Wizzard Brew (1973) – Wizzard
Boulders (1973) – Solo
Introducing Eddy and the Falcons (1974) – Wizzard
Mustard (1975) – Solo
Super Active Wizzo (1977) – Wizzo Band
On The Road Again (1979) – Solo
Starting Up (1987) – Solo
Main Street (2000) – Wizzard

Samarbeidsalbum

The London Bo Diddley Sessions (1973) – med Wood på bass

Samlealbum

The Singles (1982) – UK nr. 37
Music Book (2011)

Solosinglar

«When Gran'ma Plays the Banjo» (1972)
«Dear Elaine» (1973) – UK nr. 18
«Forever» (1973) – UK nr. 8
«Goin' Down the Road» (1974) – UK nr. 13
«Oh What a Shame» (1975) – UK nr. 13
«Look Thru' the Eyes of a Fool» (1975)
«Any Old Time Will Do» (1976)
«Keep Your Hands on the Wheel» (1978)
«(We're) On the Road Again» (1979)
«Rock City» – Helicopters (1980)
«Sing Out the Old........Bring in the New» (1980)
«Green Glass Windows» – Roy Wood's Helicopters (1981)
«Down to Zero» (1981)
«It's Not Easy» (1982)
«O.T.T.» (1982)
«We are the Boys (Who Make All the Noise)» – The Rockers (1983)
«Under Fire» (1985)
«Sing Out the Old – Bring in the New» – new recording (1985)
«Raining in the City» (1986)
«1–2–3» (1987)

Samarbeidssinglar

«Dance Around the Maypole» – Acid Gallery (1969)
«I Never Believed in Love» – Annie Haslam og Roy Wood (1977)
«Hong Kong Swing» – Cruella de Ville (1984)
«Waterloo» (1986) – Doctor and the Medics med Roy Wood (1986) – UK nr. 45
«I Wish It Could Be Christmas Everyday» – Roy Wood Big Band (1995) – UK nr. 59
«I Wish It Could Be A Wombling Merry Christmas Everyday» – The Wombles med Roy Wood (2000) – UK nr. 22
«My Christmas Card To You» – The Shooting Stars (2009)

Songar spelte inn og gjeve ut av andre artistar

«Aerial Pictures» – Carl Wayne
«Ball Park Incident» - The Flashcubes
«Blackberry Way» – The New Seekers, Gotthard, Tom Northcott, Marillion, The Wonder Stuff, The Flashcubes, Red Shoes
«Brontosaurus» – The Supernaturals, Tim Curry, Cheap Trick, The Flashcubes
«California Man» – Cheap Trick, Jim Davidson, Nancy Sinatra
«Caroline» – The Casuals
«Colourful Lady» – Carl Wayne
«Curly» - The Flashcubes
«Ella James» – The Nashville Teens
«Farewell» – Ayshea Brough
«Fire Brigade» – The Fortunes, Liquor Giants, The Romans
«Flowers in the Rain» – Nancy Sinatra, Carl Wayne og Magnum, Kaiser Chiefs, Claude François, Strange Hobby
«Forever» - The Flashcubes
«Givin' Your Heart Away» – Carl Wayne, The Flashcubes
«Green Glass Windows» - The Flashcubes
«Hazel Eyes» – Neil Reid, Carl Wayne
«Hello Susie» – Amen Corner, The Flashcubes
«Hot Cars» – Carl Wayne
«I Can Hear the Grass Grow» – Blues Magoos, The Fall, Status Quo, Jellyfish. The Flashcubes
«(Here We Go Round) The Lemon Tree» – The Idle Race, Jason Crest, Ant-Bee
«I Never Believed in Love» – Annie Haslam
«I Wish It Could Be Christmas Everyday» – Les Fradkin, Sarah Brightman, Eve Graham, Frank Sidebottom, Jive Bunny and the Mastermixers, Flash Cadillac & the Continental Kids, Paul Brooks, Tweenies, Die Toten Hosen, Wilson Phillips, Nick Lowe
«On Top of the World» - The Flashcubes
«Rock 'N' Roll Tonight» – Cheap Trick
«Rockalise – To Alison» – Annie Haslam
«See My Baby Jive» – Flash Cadillac & the Continental Kids, Showaddywaddy, Jive Bunny and the Mastermixers
«Songs of Praise» – The New Seekers (a finalist in the UK selection competition for the Eurovision Song Contest 1972)
«The Rain Came Down on Everything» - The Flashcubes
«Tonight» – The New Seekers
«Whisper in the Night» – Graham Bonnet
«Wild Tiger Woman» - The Flashcubes
«Yellow Rainbow» – The Rockin' Berries^[6]

Kjelder

[2]

[3]

[1]

[4]

[5]

[6]

Search