Roger Martin du Gard

fransk skribent

Roger Martin du Gard (23. mars 188122. august 1958) var ein fransk forfattar som i 1937 fekk Nobelprisen i litteratur «för den konstnärliga kraft och sanning, varmed han i romanserien Les Thibault har framställt mänskliga motsättningar och väsentliga sidor av samtida liv.»[1][2]

Roger Martin du Gard

StatsborgarskapFrankrike
Fødd23. mars 1881
Neuilly-sur-Seine
Død

22. august 1958 (77 år)
Château du Tertre

Yrkeskribent, arkivar, skodespelforfattar
Språkfransk
EktefelleHélène Foucault
Signatur
Roger Martin du Gard på Commons


Han var utdanna arkivar, noko som sette spor i forfattarskapen. I periodar arbeidde han som historikar med stor grad av faktamessig presisjon. Hovudverket hans er romansyklusen Les Thibault (vol. 1-8, 1922-40, «Slekta Thibault»).

Verk

  • Devenir (1906)
  • L'Une de Nous (1909)
  • Jean Barois (1913)
  • Le Testament du père Leleu (1913)
  • Les Thibault : Le Cahier gris (1922)
  • Les Thibault : Le Pénitencier (1922)
  • Les Thibault : La Belle Saison (1923)
  • Les Thibault : La Consultation (1928)
  • Les Thibault : La Sorellina (1928)
  • Les Thibault : La Mort du père (1929)
  • Vieille France (1933)
  • Les Thibault : l'Été 1914 (1936)
  • Les Thibault : l'Épilogue (1940)
  • Correspondance avec André Gide (1968)
  • Correspondance générale 1 1896-1913 (1980)
  • Le Lieutenant-colonel de Maumort (1983)
  • Journal I Textes autobiographiques 1892–1919 (1992)
  • Journal II 1919-1936 (posthumt 1993)
  • Journal III 1937-1949 Textes autobiographiques 1950–1958 (1993)
  • Correspondance générale X 1951-1958 (2006)

Referansar

Bakgrunnsstoff