Marit Bjørgen
Marit Bjørgen (fødd 21. mars 1980) er ein norsk langrennsløpar, som med åtte gull-, fire sølv- og tre bronsemedaljar er tidenes mestvinnande vinterolympiar.[1] Ho er fødd i Trondheim og voks opp på Rognes i Midtre Gauldal kommune.
| Marit Bjørgen | |
| |
| Statsborgarskap | Noreg |
| Fødd | 21. mars 1980 (44 år) Trondheim |
| Idrett | langrenn |
| Tok del i | Vinter-OL 2010, Vinter-OL 2006, Vinter-OL 2014, Vinter-OL 2002, cross-country skiing at the 2006 Winter Olympics – women's 10 kilometre classical, Langrenn under Vinter-OL 2010 – 10 kilometer fristil kvinner, cross-country skiing at the 2002 Winter Olympics – women's 4 × 5 kilometre relay, Langrenn under Vinter-OL 2010 – 4 x 5 kilometer stafett kvinner, Langrenn under Vinter-OL 2010 – 30 kilometer klassisk kvinner, Langrenn under Vinter-OL 2014 – 30 kilometer fristil kvinner, Langrenn under Vinter-OL 2010 – 15 kilometer jaktstart kvinner, Langrenn under Vinter-OL 2014 – 15 kilometer skiathlon kvinner, Langrenn under Vinter-OL 2010 – Sprint kvinner, Langrenn under Vinter-OL 2014 – Lagsprint kvinner, Ski-VM 2001, Ski-VM 2003, Ski-VM 2005, Ski-VM 2007, Ski-VM 2009, Ski-VM 2011, Ski-VM 2013, Ski-VM 2015, Ski-VM 2017, Vinter-OL 2018 |
| Utmerkingar | Aftenpostens Gullmedalje, Fearnleys olympiske ærespris, Holmenkollmedaljen, Olavstatuetten, Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris, Sportsjournalistenes statuett, Sør-Trøndelag fylkes kulturpris, Peer Gynt-prisen, Årets trønder, Idrettsgallaens hederspris |
Ho er den som har vunne flest VM-medaljar i langrenn med 26 medaljar, 18 av dei gullmedaljar: Ein frå 2003, tre frå 2005, fire frå 2011, fire frå 2013, to frå 2015 og fire frå 2017.
Bjørgen blei kalla «VM-dronninga» av Oberstdorf i 2005 med tre gull, ein sølv og ein bronse.[2] Etter svake resultat i meisterskapa i 2006, 2007 og 2009 blei ho «OL-dronning» i OL 2010 i Vancouver med tre gull, ein sølv og ein bronse.[2] Bjørgen blei dermed den tredje norske utøvaren gjennom tidene og den første sidan 1924 med fem medaljar i eitt og same OL. Både i VM 2011 og 2013 tok Bjørgen fire gull og ein sølv. Også i OL 2014 i Sotsji tok Bjørgen tre gull.
Bjørgen har vunne verdscupen samanlagd fire gonger, sprintverdscupen fire gonger og distansecupen to gonger. Ho er med sine 112 sigrar den langrennsløparen i verda som har vunne flest verdscuprenn individuelt. Ho har også 29 verdscupsigrar i stafett og vunne 24 norske meisterskap i langrenn. Ho vann Tour de Ski 2014/15.
Bjørgen er sambuar med den tidlegare kombinertløparen Fred Børre Lundberg. Dei har to barn.[3]
Idrettskarriere
Som barn dreiv Marit Bjørgen allsidig idrett – langrenn, fotball og handball. I langrenn var Idar Terje Belsvik trenar og smørjar for henne frå ho var ni til ho byrja på juniorlandslaget.[4] Bjørgen likte å trene hardt, og hevda seg godt i aldersbestemte klasser. Første gongen ho ikkje vann eit skirenn var ved ei tevling i Funäsdalen då ho var i 14–15-årsalderen.[4] Ho kom med på juniorlandslaget i 1998,[5] og som attenåring vann Bjørgen kvinneklassen i det 56 km lange Rensfjellrennet i 1999.[6] Ho debuterte i verdscupen som nittenåring 27. desember 1999 i Engelberg med ein 39. plass i et sprintrenn. I 2000 gjekk ho på det norske laget som tok VM-gull i lagtempo på rulleski.[7]
Inn i verdseliten (2002–2005)
Bjørgen fekk gjennombrotet sitt i seniorklassen då ho kom på tredjeplass på 5 km klassisk under NM på Steinkjer i 2001. Dette førte til at ho blei teken ut på det norske laget under VM 2001 i Lahtis. Ho blei teken opp på Norges Skiforbund sitt elitelag i 2001.[5]
På sprinten i Düsseldorf 26. oktober 2002 vann ho sitt første verdscuprenn. Etter dette blei ho raskt ein av verdas beste sprinterar. Bjørgen tok tre verdscupsigrar i sprintrenn i sesongen 2002/2003, og ho vann sprintverdscupen denne sesongen. Ho vann sprintøvinga under VM i 2003, og blei tildelt Olavstatuetten i 2003. I sesongen 2003/2004 kom ho på andreplass i verdscupen samanlagt. Etter kvart blei ho også betre på lengre distansar, og vann sitt første verdscuprenn i distanselangrenn i Gällivare 20. november 2004. På landslaget var Svein Tore Samdal trenaren hennar.[8][9]
Allereie 6. mars 2005, med 4 renn att av sesongen, blei Marit Bjørgen kåra til vinnar av verdscupen i langrenn. Dette vart klart etter verdscupstemnet i Lahti der ho ikkje deltok grunna sjukdom. Kristina Šmigun på andre plass var så langt bak at ho ikkje hadde moglegheit til å inn att det tapte før sesongslutt. Den store leiinga i verdscupen gjorde at Marit Bjørgen var storfavoritt på fleire distansar før ski-VM i Oberstdorf i 2005 og innfridde favorittstempelet ved å blant anna ta gull på 30 km klassisk, ein distanse som ikkje har vore rekna blant hennar sterkaste. Same året blei ho tildelt Aftenpostens Gullmedalje.
Sjukdom og nedturar (2006–2009)
Vinteren 2006 var ho i storform, men influensa øydela oppkjøringa mot OL i Torino. OL vart eit stor vonbrot for Bjørgen, og ho måtte dra heim med berre éin medalje (sølv på 10 km klassisk). Til NRK uttalte ho at ho gledde seg til å dra heim frå «hølet» Pragelato. Enkelte meinte at ho ville få problem med å koma seg att, mellom anna på grunn av ein kraftig knekk i sjølvtilliten. Likevel vann ho allereie det første verdscuprennet etter OL, Vasaloppet for kvinner på 45 km klassisk, og dét over eit og eit halvt minutt før den næraste konkurrenten, Hilde Gjermundshaug Pedersen.Ho gjorde det bra i og vann verdscupen også denne sesongen.
Nyttårsaftan 2006 vann Bjørgen det aller første rennet, sprint fristil, i nyskapinga Tour de Ski. Trass i at ho blei nummer to i verdscupen, blei også 2007 eit skuffande år for Bjørgen. Ho vann to verdscuprenn, men var ikkje i form under VM i Sapporo og kom heim utan individuelle medaljar. Etter eitt år med Egil Kristiansen som landslagstrenar blei Svein Tore Samdal i 2007 hyra inn som personleg trenar for Bjørgen.
Før sesongen 2007/2008 virka Bjørgen å vera tilbake i form. Ved verdscupopninga på Beitostølen vann ho sin første verdscupsiger i eit distanseløp i fristil. Den 2. desember vann ho 10 km klassisk i Kuusamo, hennar 30. verdscupsiger totalt. I Tour de Ski gjorde ho det bra i byrjinga og leia, men ho blei sjuk, og måtte avslutte touren. Ho gjekk dermed glipp av alle verdscupspoenga ho såg ut til å vinne i dei første løpa. Dette øydela sjansen hennar til å vinne verdscupen, men ho gjennomførte ei brukbar sesongavslutting med andreplass på dobbel jaktstart i Falun, og tredjeplass på 10 km klassisk fellesstart i verdscupfinalen i Bormio. Ho kom på 11. plass i verdscupen til slutt. Dei dårlige resultata førte til debatt om Bjørgen sine treningsmetodar.[10][11]
Sjølv om målet for sesongen 2008/09 var å vera i toppform under VM i Liberec, blei sesongen lik den føre. Bjørgen var i toppform i starten av sesongen og så gjekk det nedover etter jul. Ho tok fire pallplasseringar i verdscupen før jul, to i Tour de Ski, men ingen etter nyttår. Dei beste verdscupplasseringene var to andreplassar, bak Charlotte Kalla på 10 km fristil under opninga i Gällivare og bak Virpi Kuitunen på 10 km klassisk i Oberhof i Tour de Ski. Like før VM blei ho sjuk, og for første gong sidan VM i Lahtis i 2001 ende ho utan medaljar. Fjerdeplass på stafetten blei beste resultat. Under VM i Liberec innsåg Bjørgen at ho måtte kutta ut den harde bolktreninga fordi det blei for tungt å ta seg inn igjen etter dei harde periodane.[12] Ho blei nummer ti i verdscupen samanlagd denne sesongen.
Gullsesongen 2009/2010
Forsesongen
Ved byrjinga av OL-sesongen 2009/10 var Marit Bjørgen igjen i godt slag, med OL som det store målet. Før sesongen endra ho treningsopplegget sitt, arbeidde med å koma over vonbrotet i fortida og prioriterte balanse-, koordinasjons- og teknikktrening.[13] Ho gjekk inn til suveren seier på begge distansar under den nasjonale opninga på Beitostølen, og i verdscupopninga same sted vann ho 10 km fristil, den første verdscupsigeren hennar på nesten to år. Til gjengjeld vann ho med heile halvminuttet til svenske Charlotte Kalla, medan Anna Haag blei nummer tre.
Etter å ha stått over renna i Kuusamo, presterte Bjørgen godt i dei renna som var igjen før jul. I Düsseldorf blei ho nummer åtte på sprinten, og på 10 km fristil i Davos blei ho nummer fire. På sprinten i fristil same helg tok ho andreplass, før ho vann den klassiske sprinten i Rogla etter å ha spurtslått polske Justyna Kowalczyk på oppløpet. Det var hennar første verdscupsiger i sprint på tre år, og den første i klassisk på heile fem år. Etter ein andreplass på 15 km klassisk, fellesstart kunne Bjørgen ta juleferie med den gule leiartrøya i behald.
Bjørgen mista verdscupleiinga sidan ho ikkje deltok i Tour de Ski, men ho var tilbake med ein andreplass bak Kowalczyk i det første rennet etter touren. Distansen var 10 km klassisk og gjekk i estiske Otepää.
OL i Vancouver
Under OL i Vancouver gjekk Bjørgen inn til bronse på den innleiande øvinga 10 km fristil, bak Charlotte Kalla og Kristina Šmigun-Vähi. 17. februar 2010 blei ho olympisk meister på sprint klassisk. Ho gjekk raskast i prologen og vann både sitt kvartfinale- og semifinaleheat. I finalen gjekk ho inn til ein klar siger framføre Justyna Kowalczyk og Petra Majdič. Bjørgen blei dermed den andre norske kvinna som tok olympisk gull i individuelt langrenn, den første var Bente Skari i OL 2002 i Salt Lake City. Noreg hadde dessutan to stafettgull frå før, i 1968 og 1984. 19. februar gjekk Bjørgen inn til OL-gull nummer to då ho vann 15 km dobbel jaktstart (fellesstart med skibytte) med 8,9 sekunds margin til Anna Haag, med Justyna Kowalczyk på bronseplass.
Bjørgen tok sitt tredje OL-gull 25. februar då ho gikk ankeretappen for det norske laget på 4 × 5 km stafett. Vibeke Skofterud, Therese Johaug og Kristin Størmer Steira var dei andre på vinnarlaget. 27. februar tok Bjørgen sølv på 30 km klassisk, berre ein meter bak Justyna Kowalczyk. Dermed tok Marit Bjørgen i alt tre gull, ein sølv og ein bronsemedalje under OL i Vancouver. For tredje gong klarte ein norsk utøvar å ta fem medaljar i eitt og same OL: Den første var skyttaren Otto Olsen som tok tre gull og to sølv under Sommar-OL 1920 i Antwerpen og den andre var skøyteløparen Roald Larsen som i Vinter-OL 1924 tok to sølv og tre bronse. For sine framståande prestasjonar under OL blei Bjørgen tildelt Fearnleys olympiske ærespris. Prisen blei overrekt på regjeringsfesten for dei OL-akkrediterte 17. april 2010.[14]
I sesongen 2009/2010 hadde Bjørgen løyve til å bruka eit legemiddel mot astma med eit verkestoff som stod på WADA si liste over forbodne substansar, også etter siste revisjon frå 1. januar 2010. Eit slikt løyve kan ein få etter søknad om medisinsk fritak frå dopinglista.[15] Bjørgen blei kritisert av Justyna Kowalczyk for dette.[16] Kowalczyk meinte det burde opprettast ei felles legeordning for alle langrennsløparar i verda med astma.[17] Bjørgen fortalde at ho hadde fått astmamedisinen godkjend av ein spesialist.[18] Det er i dag mykje vanlegare med astma hjå toppidrettsutøvarar enn i befolkninga elles.[19]
Sesongavsluttinga
Etter dei olympiske leikane var Bjørgen utan sjanse til å vinna verdscupen samanlagd, men ho presterte likevel godt. I Lahtis vann ho dobbel jaktstart med omtrent same margin som i Whistler, 10 sekund. ho gjekk også siste etappe på det norske stafettlaget som vann verdscupstafetten same stad. Bjørgen fortsette på medgangsbølgja og vann også den klassiske sprinten i Drammen. Finske Saarinen og Muranen tok resten av pallplasseringane i nemnde rekkjefølgje.
I Holmenkollen 13. mars vann Bjørgen 30 km fellesstart framfor Kristin Størmer Steira og Therese Johaug. For første gong på 25 år blei det tredobbelt norsk resultat i verdscupen i kvinnelangrenn. Gongen før var òg i Holmenkollen, 16. mars 1985, då det blei firedobbelt med Anette Bøe, Grete Nykkelmo, Brit Pettersen og Anne Jahren. Under Holmenkollarrangementet tildelte Skiforeningen Bjørgen Holmenkollmedaljen. I grunngjevinga frå juryen heiter det at «Marit Bjørgen tildeles medaljen for sine topprestasjoner over tid og sin evne til å kjempe seg tilbake til toppen etter formsvikt».[20] 14. mars gjekk Bjørgen inn til sin fjerde strake verdscupsiger då ho vann sprint fristil i Holmenkollen.
På sin 30-årsdag 21. mars 2010 gjekk Bjørgen inn til sin femte verdscupsiger på rad då ho vann verdscupfinalen i Sverige. Verdscupfinalen bestod av klassisk sprint i Stockholm og 2,5 km klassisk prolog, 10 km duatlon og avsluttande 10 km fri med jaktstart i Falun. Dermed kom Bjørgen på andreplass i verdscupen samanlagd både i sprintcupen og distansecupen, i alle på plassen bak Justyna Kowalczyk.
På Idrettsgallaen 2011 blei Marit Bjørgen tildelt prisen for «årets kvinnelege utøvar» i 2010.
Gullsesongen 2010/2011
Sesongen 2010/11 fortsette Bjørgen der ho slapp føre sesong med siger i den nasjonale sesongopninga på Beitostølen og i dei to første verdscuprenna. I det første i Gällivare vann ho med 41 sekund på Charlotte Kalla på 10 km fri. I det andre, «mini-Touren» i Kuusamo, vann ho både den klassiske sprinten og 5 km klassisk og gjekk inn til ein suveren samanlagd siger etter den avsluttande jaktstarten. Bjørgen hadde dermed vunne sju verdscuprenn på rad. Etter å ha stått over sprinten i Düsseldorf, vann Bjørgen også dei påfølgjande tre renna i Davos og La Clusaz. Bjørgen hadde dermed vunne ti verdscuprenn på rad av dei ho stilte til start i. Som i føre sesong valde ho å gje avkall på Tour de Ski for i staden å konsentrera seg om målet for sesongen, VM i Holmenkollen.[21] Ho vann sin 43. verdscupsiger i Otepää 22. januar 2011 og gjekk dermed forbi Bente Skari i mengda verdscupsigrar.[22] Under NM 2011 på Steinkjer kom ho til topps på alle tre individuelle distansar.
Bjørgen var storfavoritt før VM i Holmenkollen. Ho innfridde allereie på den innleiande sprinten i fristil, der ho vann framfor Arianna Follis og Petra Majdič. 26. februar tok ho sin andre gullmedalje, då på 15 km dobbel jaktstart. Etter å ha gått saman med Justyna Kowalczyk og Therese Johaug store delar av løpet, rykka Bjørgen frå dei like før mål, og vann med margin på 7,5 sekund på førstnemnde.[23] Bjørgen vann også 10 km klassisk med intervallstart, 4,1 sekund foran Justyna Kowalczyk. Bjørgen gjekk ankeretappen på det norske stafettlaget som vann 4×5 km stafett. Der gjekk ho saman med Vibeke Skofterud, Therese Johaug og Kristin Størmer Steira. På den avsluttande 30 km fristil blei Bjørgen nummer to etter at Therese Johaug rykka frå og vann ein suveren siger. Bjørgen ende dermed med fire gull og ein sølv i VM, og kunne med rette for andre gong kallast «VM-dronning».
I Lahtis kom Bjørgen på fjerdeplass i duatlon og blei dermed for første gong på over eit år overvunnen i eit verdscuprenn i distanselangrenn. Ho vann sprinten i Lahtis og tangerte Jelena Välbe sine 45 sigrar i verdscupen. Ho vann verdscupfinalen i Stockholm og Falun og tangerte dermed Bjørn Dæhlie sine 46 verdscupsigrar. Totalt blei ho nummer to i verdscupen samanlagd etter Justyna Kowalczyk. Ho vann også den avsluttande NM-øvinga i 30 km fristil i Storelva i Tromsø.
Sportsjournalistar frå 79 land kåra Marit Bjørgen til verdas beste kvinnelege utøvar for 2011.[24] På Idrettsgallaen 2012 blei ho tildelt dei to prisane «årets kvinnelege utøvar» og «årets førebilde» for innsatsen i 2011.
Sesongen 2011/2012
Sesongen 2011/12 byrja som den føre: Bjørgen vann det første verdscuprennet i 10 km fri framfor Charlotte Kalla, denne gongen på Sjusjøen. Dette var hennar 47. siger, ho passerte Bjørn Dæhlie og er dermed den langrennsløparen som har hatt flest sigrar i enkeltrenn. Ei veke seinare vann ho både klassisk sprint, 5 km fri og samanlagd i «mini-touren» i Kuusamo. Bjørgen vann også det tredje distanserennet i sesongen, 15 km fri i Davos. Bjørgen blei sjuk og reiste heim i staden for å delta i Rogla siste helg før jul.[25]
I ein meisterskapsfri sesong var Tour de Ski 2011/12 det store målet for sesongen. Justyna Kowalczyk starta med å vinna dei tre første etappane. Bjørgen vann dei fire neste før Justyna Kowalczyk slo tilbake og vann den åttande etappen. Før den avsluttande etappen opp slalåmbakken i Val di Fiemme leia Kowalczyk med elleve sekund. Bjørgen tok igjen Kowalczyk, men opp slalåmbakken gjekk Kowalczyk ifrå og vann med 28 sekund. Kowalczyk var i storform i januar og vann tre renn til før Bjørgen vann igjen, 10 km fristil i Rybinsk. Etter sigeren på 15 klassisk i Nové Město na Moravě tok Bjørgen tilbake leiinga i verdscupen.[26] På heimebane i Szklarska Poręba vann Kowalczyk igjen og overtok igjen leiartrøya i verdscupen.[27] I mars kom Bjørgen tilbake i toppform og vann dei fire siste verdscuprenna: i Lahtis, Drammen, Holmenkollen og verdscupfinalen i Stockholm og Falun. Ho vann verdscupen samanlagd, 270 poeng framfor Justyna Kowalczyk.
Sesongen 2012/2013
_cropped.jpg)
Etter å ha blitt slått av Therese Johaug i den norske sesongopninga på Beitostølen sesongen 2012/13, slo Marit Bjørgen tilbake og vann verdscupopninga i Gällivare. Ho vann også det andre verdscuprennet i sesongen, «mini-touren» i Kuusamo. Ho valde å stå over renna i Canada for å førebua seg til eitt av dei store måla i sesongen, Tour de Ski 2012/13. Under trening heime i Trøndelag like før jul opplevde ho hjarterytmeforstyrring, og på grunn av dette stod ho over Tour de Ski denne sesongen.[28] I «come-backet» etter hjarterytmeforstyrringa, i franske La Clusaz, gjekk ho til topps på 10 km klassisk, fellesstart. Under NM 2013 på Gåsbu i Hamar gikk ho inn til en suveren siger på 10 km fri med individuell start, 37 sekund framfor Therese Johaug. I sprint blei det tredjeplass, medan ho på 15 km duatlon vann sitt 16. NM-gull. Ho tangerte dermed rekorden over norske meisterskap i langrenn som Oddvar Brå hadde frå 1987 og som Bente Skari tangerte i 2003.
I VM 2013 i Val di Fiemme blei det fire gull og ein sølv på dei fem distansane Bjørgen gikk. På den første VM-distansen, sprint klassisk vann ho framfor Ida Ingemarsdotter og Maiken Caspersen Falla. På 15 km duatlon blei det firedobbel norsk siger: Bjørgen vann framfor Therese Johaug, Heidi Weng og Kristin Størmer Steira. Det var det tiande VM-gull til Bjørgen, og ho passerte dermed Bjørn Dæhlie sine ni VM-gull. På 10 km fri teknikk med individuell start leia også Bjørgen undervegs, men måtte til slutt ta til takke med sølv, slått av Therese Johaug med russiske Julija Tsjekaljova på tredjeplass.
Det norske stafettlaget på 4×5 km var storfavorittar etter at dei fire løparane på laget var dei fire beste på 15 km duatlon.[29] Det blei gull framfor Sverige og Russland med Bjørgen på siste etappe etter at Heidi Weng, Therese Johaug og Kristin Størmer Steira hadde gått dei tre første.[30] Ho oppnådde hovudmålet for sesongen, å vinna 30 km klassisk, etter å ha distansert Kowalczyk og Johaug like før mål. Det var Bjørgen sitt tolvte VM-gull, og ho hadde berre Jelena Välbe (14) foran seg på lista over mestvinnande VM-medaljørar i langrenn.
Sesongen 2013/2014
Marit Bjørgen blei også sesongen 2013/14 slått av Therese Johaug i den norske sesongopninga på Beitostølen, men slo tilbake med siger i verdscupopninga, som denne gang var «mini-Touren» i Kuusamo. Bjørgen plussa på sigersrekka med to verdscupsigrar i Davos. I Tour de Ski 2013/14 vann Bjørgen prologen i Oberhof, men etter dei to neste etappane blei ho sjuk og reiste heim. I midten av januar blei ho nummer tre på 10 km klassisk i noregsmeisterskapen på ski 2014, som på grunn av snømangel var flytta frå Molde til Lillehammer. Therese Johaug og Heidi Weng tok dei to første plassane. I dei siste to verdscuprenna før Vinter-OL 2014 i Sotsji viste Bjørgen gryande storform og vann både 10 km klassisk og sprint fristil.
15 km duatlon var første distanse i OL. Berre Bjørgen klarte å følgja rykket til Charlotte Kalla i den siste bakken to kilometer før mål. Inn mot mål gjekk Bjørgen forbi Kalla og gjekk i mål til sitt fjerde OL-gull totalt. Heidi Weng fekk bronse. På sprint fristil tre dagar seinare blei Bjørgen utslått i semifinalen etter å ha falle på oppløpet. På 10 km klassisk ende ho på ein 5. plass. Justyna Kowalzcyk vann suverent framfor Charlotte Kalla og Therese Johaug. På 4 × 5 km stafett var Noreg storfavorittar etter å ha vunne alle stafettar i meisterskap og i verdscupen dei siste tre åra. Men i det varme vêret rundt Laura ski- og skiskytingkompleks blei det smørebom på det norske laget; Noreg ende på femteplass med Bjørgen på siste etappe etter at Heidi Weng, Therese Johaug og Astrid Uhrenholdt Jacobsen hadde gått dei tre første.
Marit Bjørgen og Ingvild Flugstad Østberg representerte Noreg i lagsprint for kvinner. Østberg hadde første etappe og Bjørgen hadde ankeretappen. I semifinalen vann dei suverent framfor Sverige og USA. I finalen var det Noreg og Finland som var dei største favorittane. Etter ein god etappe av Bjørgen leia dei med nokre sekund på Finland. Østberg gjorde det same på etappane sine og dei vann klart framfor Finland på andre- og Sverige på tredjeplass.
På 30 km fristil sikra Bjørgen seg sitt tredje gull i Sotsji-OL. Det var denne sigeren Bjørgen hadde sikta seg inn mot som eit hovudmål i dette OL-et.[31] Therese Johaug og Kristin Størmer Steira sikra tredobbelt norsk. Det var tolvte gang i OL-historia det blei tredobbelt norsk, og første gong i ei kvinneøving.[a] Dette var det sjette OL-gullet til Bjørgen. Ho rykka dermed opp på tredjeplass på lista over mestvinnande vinterolympiarar, bak Bjørn Dæhlie på andre og Ole Einar Bjørndalen på første.
Bjørgen vann både i Lahti og Holmenkollen og låg 39 poeng bak Therese Johaug i verdscupsamandraget før verdscupfinalen i Falun. Bjørgen vann sprinten og låg berre tre poeng bak Johaug før dei siste to øvingane.[32] På 15 km duatlon gjekk Johaug ifrå Bjørgen og fekk 15 sekunds leiing før den avsluttande jaktstarten over 10 km fri.[33] Dette klarte Bjørgen aldri å ta igjen, og ho ende opp med andreplass både i verdscupen samanlagd og i distansecupen. Bjørgen hadde vunne flest bonuspoeng i løpet av sesongen og kunne innkassera BMW xDrive-trofeet, ein BMW X1.[34]
Då Bjørgen vann 30 km fristil under NM del to på Gålå tok Bjørgen sitt syttande NM-gull. Ho er dermed mestvinnande langrennsløpar i tal NM-gull.[35]
I juli 2014 tok Bjørgen imot den internasjonale prisen «Fair Play Mecenate».[36] På Idrettsgallaen 2015 blei ho kåra til årets kvinnelege utøvar for 2014.
Sesongen 2014/2015
Sesongen 2014/2015 starta med hard kniving mellom Bjørgen og Therese Johaug. Bjørgen og Johaug vann kvart sitt renn i den nasjonale sesongopninga på Beitostølen. Av sju konkurransar i verdscupen før jul vann Bjørgen fire, Johaug to, mens Ingvild Flugstad Østberg vann eitt sprintrenn. I Tour de Ski 2015 vann Bjørgen dei fem første renna. Ingen hadde gjort det før henne.[37] Bjørgen vann samanlagd ett minutt og 39 sekunder foran Therese Johaug, med Heidi Weng på tredjeplass og Ragnhild Haga på fjerde.
Etter siger i sprint og andreplass på 10 km i Östersund i dei siste renna før VM i Falun, hadde Bjørgen allereie vunne verdscupen samanlagd.[38] I VM gjekk Bjørgen til topps på den første distansen, sprint klassisk, framfor Stina Nilsson og Maiken Caspersen Falla. Det blei sjetteplass på 15 km duatlon, og Bjørgen valde å stå over lagsprinten. På 10 km fri med intervallstart blei det smørebom for heile det norske laget, og Bjørgen hamna på 31. plass. Bjørgen gikk fjerde etappe på det norske laget som tok gull på 4 x 5 km stafett. Heidi Weng, Therese Johaug og Astrid Uhrenholdt Jacobsen gjekk dei første tre etappene. Dette var Bjørgen sin 14. gullmedalje i VM. Ho gjekk dermed forbi Jelena Välbe som mestvinnande VM-medaljør i langrenn, men låg framleis likt i talet på gullmedaljar. På den avsluttande 30 km klassisk tok Bjørgen sølv, bak suverene Therese Johaug.
Bjørgen vann begge renna i Lahti og den avsluttande tremila i Holmenkollen. Dette var Bjørgen sin 75. siger i eit verdscuprenn og hennar femte på tremila i Holmenkollen.[39] Bjørgen sikra seg denne sesongen siger både i sprintcupen og i distansecupen i tillegg til i verdscupen samanlagd.
Det var lenge usikkert om Bjørgen ville leggja opp eller ikkje etter sesongslutten, men 13. april 2015 gjorde ho det klart at planen var å satsa i minst ein sesong til.[40] Den 23. juni 2015 kom ho derimot med kunngjeringa om at ho venta barn med sambuaren Fred Børre Lundberg, og dermed ville stå over sesongen 2015/2016.[41] Ho fekk sin første son 26. desember 2015.[42]
I 2015 endra Det internasjonale skiforbundet teljinga av verdscupsigrar slik at også etappeseigrar i «tour»-konkurranser tel som verdscupsigrar. Bjørgen hadde dermed ikkje 75, men 102 verdscupsigrar.[43]
Sesongen 2015/16
Bjørgen sitt første skirenn etter fødselen var det lokale Marit Bjørgen-rennet på Støren, eit renn på 42 km. Der vann ho klassen K36-40, som einaste deltakar, med tida 2:16,32.[44] Ho planla å delta i NM del 2 på Beitostølen i mars, men måtte stå over på grunn av belastningsskade i hofta. Same skade gjorde at ho også måtte stå over Skarverennet.[45] Ho trente etter dette ikkje for fullt gjennom sommaren 2016.
Sesongen 2016/17
Ved sesongopninga på Beitostølen 19. november vann Bjørgen 10 km fristil, elleve sekund framfor Heidi Weng. Ho vann også 10 km klassisk ved verdscuprenn-opningshelga i Kuusamo 27. november, hennar 103. verdscupsiger gjennom karrieren.[46] Bjørgen valde å stå over Tour de Ski 2016/17 for å konsentrera seg om VM i Lahtis.[47] Ho vann verdscuprenna i Ulricehamn (10 km fri teknikk), i Falun (15 km klassisk) og i Otepää (10 km klassisk) som var det siste rennet før VM. Innimellom dette vann ho også 10 km klassisk og 15 km duatlon under NM på Lygna.
Under VM blei ho utslått i kvartfinalen på sprinten, der ho deltok som tittelforsvarar. Ho tok gull på 15 km duatlon. Dette var hennar femtande VM-gull, og ho står dermed åleine som mestvinnande i talet på gullmedaljar i ski-VM.[48] Ho vann også 10 km klassisk med ein sigersmargin på 41 sekund til sølvmedaljevinnaren Charlotte Kalla. Dette var hennar største sigersmargin på alle dei til då seksten VM-gulla hennar.[49] På 4 × 5 km stafett gjekk Bjørgen ankeretappen på det norske laget som tok gull framfor Sverige og Finland. Maiken Caspersen Falla, Heidi Weng og Astrid Uhrenholdt gjekk dei tre første etappane. På avsluttingsdistansen 30 km fristil blei det firedobbelt norsk: Marit Bjørgen vann foran Heidi Weng, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Ragnhild Haga. Det var Bjørgen sitt 18. VM-gull.
Den 12. mars 2017 vann Bjørgen ein suveren siger på 30 km klassisk i Holmenkollen. Det var hennar sjette siger på tremila i Holmenkollen, på dagen tolv år etter hennar første. Ho avslutta verdscupsesongen med to etappesigrar og siger samanlagd i verdscupfinalen i Quebec. I NM del to på Gålå vann ho 5 km og 30 km og kom opp i 21 NM-gull, alle i individuelt.[50]
Sesongen 2017/18
Bjørgen vann både 10 km klassisk og 10 km fristil under sesongopninga på Beitostølen 17. og 19. november. Ho kom ikkje vidare frå prologen under verdscupopninga i Ruka; Berre to norske kvinner gjekk vidare, og smøresjef Knut Nystad innrømma smørebom.[51] På del to av «mini-touren», 10 km klassisk, gjekk Bjørgen til topps og sikra seg sin 111. verdscupsiger. Deretter følgde ein del renn der Bjørgen ikkje hamna på pallen før ho slo til med siger i det siste verdscuprennet før jul, 10 km jaktstart i Toblach. Ho gjekk ut 22 sekund bak Charlotte Kalla, men tok henne igjen og spurtslo dei norske lagvenane Ingvild Flugstad Østberg og Heidi Weng.[52] Det var den 112. verdscupsigeren til Bjørgens. Ho valde som i dei føregåande sesongane å stå over Tour de Ski. I noregsmeisterskapen på ski 2018 på Gåsbu vann Bjørgen alle dei tre individuelle konkurransane: sprint klassisk, 10 km fri og 15 km duatlon. Bjørgen var dermed oppe i 24 norske meisterskap.
Under Vinter-OL 2018 fekk ho sølv på opningsdistansen, 15 km skiathlon, bak Charlotte Kalla. På 10 km fristil med intervallstart tok Bjørgen bronse, bak Ragnhild Haga og Charlotte Kalla. På 4 × 5 km stafett gjekk Bjørgen ankeretappen på det norske laget som tok gull. Ingvild Flugstad Østberg, Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Ragnhild Haga gjekk dei tre første etappane. Bjørgen gjekk ut på siste etappe 3,4 sekund bak Russland og Sverige.[53] Bjørgen gjekk opp i teten og drog og rykka på den siste bakketoppen slik at spurtsterke Stina Nilsson ikkje klarte å ta henne igjen. På lagsprinten, som gjekk i fristil, vann det norske laget der Bjørgen gjekk saman med Maiken Caspersen Falla bronse. Bjørgen hadde eit OL-mål om å ta ein individuell gullmedalje, og lukkast i den avsluttande øvinga i OL, 30 km langrenn i klassisk stil. Bjørgen gjekk tidleg opp i teten, og feltet skrumpa inn. På den andre av fire 7,5 km-rundar var det ingen konkurrentar som klarte å hengja med. Bjørgen vann til slutt med heile 1 minutt og 49,5 sekund framfor finske Krista Pärmäkoski og med svenske Stina Nilsson på tredjeplass.[54] Det var det åttande OL-gullet til Bjørgen, same mengd som Ole Einar Bjørndalen og Bjørn Dæhlie hadde vunne. Alle tre har fire sølvmedaljar, men Bjørgen har fleire bronsemedaljar enn dei andre to og er dermed den mestvinnande vinterolympiane gjennom tidene. Ho kom også på sjetteplass av alle olympiarar, etter Michael Phelps med 23 gull og Larisa Latynina, Paavo Nurmi, Mark Spitz og Carl Lewis som alle har ni gull. For andre gong vann Bjørgen fem medaljar i eitt OL. Bjørgen sitt OL-gull sikra også at Noreg blei beste nasjon i Vinter-OL 2018, framfor Tyskland. Bjørgen fekk utdelt gullmedaljen på OL-avsluttingsseremoniem.
Bjørgen vann tremila i Holmenkollen for sjuande gong etter at ho 1,5 km før mål hadde innhenta eit forsprang på 36 sekund.[55] Bjørgen avslutta verdenscupkarrieren sin med siger i verdscupavslutningen i Falun. Det var den 114. verdscupsigeren hennar.
Etter OL sa Bjørgen at ho kom til å tenkja på om ho kom til å leggja opp som langrennsløpar. Under NM del 2 i Alta, 6. april 2018, gjorde Bjørgen det kjend at ho kom til å gje seg.[56]
Merittar
Olympiske leikar
| Konkurranse | Sprint | Lagsprint | 10 km | Duatlon | 30 km | 4 x 5 km stafett | 15 km |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
 2014 Sotsji | 11. plass F | Gull K | 5. plass K | Gull | Gull F | 5. plass 4 | |
 2010 Vancouver | Gull K | Deltok ikkje | Bronse F | Gull | Sølv K | Gull 4 | |
 2006 Torino | 18. plass F | 4. plass K | Sølv K | Deltok ikkje | Deltok ikkje | 5. plass 4 | |
 2002 Salt Lake City | Deltok ikkje | Deltok ikkje | Deltok ikkje | 14. plass K | Sølv 1 | 50. plass F |
Verdsmeisterskap
| Konkurranse | Sprint | Lagsprint | 10 km | Duatlon* | 30 km | 4 x 5 km stafett | 15 km |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
 2017 Lahtis | 16.-plass F | Deltok ikkje | Gull K | Gull | Gull F | Gull 4 | |
 2015 Falun | Gull K | Deltok ikkje | 31.-plass F | 6.-plass | Sølv K | Gull 4 | |
| 2013 Val di Fiemme | Gull K | Deltok ikkje | Sølv F | Gull | Gull K | Gull 4 | |
 2011 Oslo | Gull F | Deltok ikkje | Gull K | Gull | Sølv F | Gull 4 | |
 2009 Liberec | 9.-plass F | Deltok ikkje | 16.-plass K | 19.-plass | Deltok ikkje | 4.-plass 1 | |
 2007 Sapporo | 10.-plass K | Bronse F | 22.-plass F | 12.-plass | 9.-plass K | Bronse 2 | |
 2005 Oberstdorf | 16.-plass K | Gull F | Bronse F | Sølv | Gull K | Gull 4 | |
| 2003 Val di Fiemme | Gull F | Deltok ikkje | Deltok ikkje | Deltok ikkje | Sølv 2 | 24.-plass K | |
| 2001 Lahtis | Deltok ikkje | 24.-plass K | 19.-plass | Avlyst ** | Deltok ikkje | Deltok ikkje |
.* Duatlon refererer i 2001 til 5 km klassisk med intervallstart etterfølgd av 5 km fristil med jaktstart. Frå 2005 er duatlon fellesstart 7,5 km klassisk etterfølgd av 7,5 km fristil.
** 30 km langrenn for kvinner i 2001 måtte avlysast på grunn av sterk kulde (-23 °C).
F = Fristil, K = klassisk stil; Tallet på 4 x 5 km stafett markerer kva etappe Bjørgen gjekk; 1 og 2 i klassisk stil, 4 i fristil.
Verdscupsigra, individuelt
Verdscupsigrar som ikkje er etappesigrar i «tou]»-ar:
* Verdscupfinalen i 2010 og 2011 bestod av klassisk sprint, 2,5 km klassisk prolog, 10 km duatlon og ein avsluttande 10 km fri med jaktstart. I 2012 og 2013 var prologen i fristil og duatlon bytta ut med 10 km klassisk. | Verdscupsesongar
  Foto: Frankie Fouganthin  Foto: Simon Pierre Barrette | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Etappesigrar i Tour de Ski
Andre etappesigrar i verdscupen individuelt
| Verdscupsigrar i stafett
|
Medaljar og besteplasseringar i noregsmeisterskap
- Ski-NM 2000: Nr 8 på 30 km
- Ski-NM 2001: Bronsemedalje på 5 km
- Ski-NM 2002: Nr 5 på 30 km
- Ski-NM 2003: Sølv i sprint
- Ski-NM 2004: Sølv på 15 km og i sprint, bronse på 10 km
- Ski-NM 2005: Gull i sprint, sølv på 15 km
- Ski-NM 2006: Gull på 10 km og i sprint
- Ski-NM 2007: Gull på 10 km og 15 km, sølv på 30 km og i sprint
- Ski-NM 2008: Gull på 15 km
- Ski-NM 2009: Sølv på 10 km, bronse i sprint
- Ski-NM 2010: Gull på 10 km, 15 km og i sprint
- Ski-NM 2011: Gull på 10 km, 15 km, 30 km og i sprint
- Ski-NM 2012: Gull på 30 km
- Ski-NM 2013: Gull på 10 km og 15 km, bronse i sprint
- Ski-NM 2014: Gullmedalje på 30 km, bronse på 10 km
- Ski-NM 2015: Sølv på 10 km
- Ski-NM 2016: –
- Ski-NM 2017: Gull på 10 km, 15 km og 30 km
- Ski-NM 2018: Gull på 5 km, 10 km 15 km og i sprint, sølv på 30 km
Merknadar
Kjelder
Bakgrunnsstoff
- Biografi hjå FIS Arkivert 2006-04-27 ved Wayback Machine.
- Aftenposten, 17.04.10: Bjørgen og Ulset hyllet av kongen.
- VG, 13.03.10: Holmenkollmedaljen til Marit Bjørgen.
- Litteratur
- Sverker Sörlin (2011). Kroppens geni : Marit, Petter og langrenn som lidenskap. Pax forlag. ISBN 978-82-530-3407-2.