Det internasjonale fonetiske alfabetet

(Omdirigert frå IPA)
For staving av ord ved radiokommunikasjon, sjå bokstaveringsalfabet.

Det internasjonale fonetiske alfabetet (i daglegtale IPA-lydskrifta, frå det engelske namnet International Phonetic Alphabet) er eit fonetisk alfabet som lingvistar brukar til å representera dei språklydane (fonar eller fonem) som taleorgana til mennesket kan produsera. IPA er meint å vera ein standard for lydskrift i alle språk. Dei fleste teikna kjem frå det latinske alfabetet, medan andre er tekne frå gresk og nokre få teikn som ikkje finst i noko skriftspråk.

Pulmoniske konsonantar

ArtikulasjonsstadLabialKoronalDorsalRadikal(ingen)
ArtikulasjonsmåteBi­la­bialLa­bio–‐
den­tal
Den­talAl­veo­larPost-‐
al­veo­lar
Re­tro–‐
fleks
Pa­la­talVe­larUvu­larFa­ryn–‐
gal
Epi–‐
glot­tal
Glot­tal
Nasal   m   ɱ   n   ɳ   ɲ   ŋ   ɴ 
Plosivp b* *t dʈ ɖc ɟk ɡq ɢ ʡʔ 
Frikativɸ βf vθ ðs zʃ ʒʂ ʐç ʝx ɣχʁħʕʜʢh ɦ
Approks­imant   β̞   ʋ   ɹ   ɻ   j   ɰ   
Vibrant   ʙ   r   *   ʀ   * 
Flikk eller flapp   *       ɾ   ɽ      * 
Lateral Frikativɬ ɮ*   *   *     
Lateral Approks­imant   l   ɭ   ʎ   ʟ 
Lateral flapp    ɺ   *    *  
  • Stjerner (*) markerer lydar som ikkje har offisielle IPA-symbol. Sjå artiklane om lydane for ad hoc-symbol brukt i litteraturen.
  • Kross (†) markerer symbol som ikkje har offisiell Unicode-støtte. Frå mai 2005 gjeld dette labiodental flapp, som blir symbolisert ved v med ein krok på høgre side:
  • I rader der symbola står i par (obstruentar), er symbolet til høgre ein stemt konsonant (bortsett frå [ɦ]). I dei andre radene står det enkle symbolet for ein stemt konsonant.
  • Sjølv om det er eit felles symbol for dei koronale artikulasjonsstadene for alle konsonantar bortsett frå frikativar, blir symbola sett på som spesifikt alveolare, post-alveolare, osb., når ein tek for seg eitt enkelt språk, avhengig av korleis ein uttalar lyden på dette språket.
  • Mørke område viser til artikulasjonar som ein reknar som umoglege.
  • Symbola [ʁ, ʕ, ʢ] representerer anten stemte frikativar eller approksimantar.
  • Det er meir forma på tunga enn stillinga hennar som skill frikativane [ʃ ʒ], [ɕ ʑ] og [ʂ ʐ].
  • Den labiodentale nasalen [ɱ] er ikkje kjend som fonem i noko språk.

Ikkje-pulmoniske konsonantar

BilabialLabiodentalDentalAlveolarPostalveolarRetrofleksPalatalVelarUvularEpiglottal
EjektivStoppʈʼʡʼ
Affrikatt̪θʼtsʼt̠ʃʼʈʂʼkxʼqχʼ
Frikativɸʼθʼʃʼʂʼɕʼ
Lateral affrikattɬʼcʎ̝̊ʼkʟ̝̊ʼ
Lateral frikativɬʼ
KlikkTenuisʘǀǃǂʞ
Stemtʘ̬ǀ̬ǃ̬‼̬ǂ̬
Nasalʘ̃ǀ̃ǃ̃‼̃ǂ̃
Tenuis lateralǁ
Stemt lateralǁ̬
ImplosivStemtɓɗʄɠʛ
Ustemtɓ̥ɗ̥ᶑ̊ʄ̊ɠ̊ʛ̥

Vokalar

EndreFremreNesten-
fremre
MidtreNesten-
bakre
Bakre
Trong
i • y
ɨ • ʉ
ɯ • u
ɪ • ʏ
• ʊ
e • ø
ɘ • ɵ
ɤ • o
ɛ • œ
ɜ • ɞ
ʌ • ɔ
æ
ɐ
a • ɶ
ɑ • ɒ
Nesten-trong
Halvtrong
Sentral
Halvopen
Nesten-open
Open
  • Der symbola opptrer i par, er det til høgre ein runda vokal. Alle andre er urunda.

Diakritiske teikn

ɹ̩ n̩Syllabiske̯ ʊ̯Ikkje-syllabisk
tʰ dʰAspirert
n̥ d̥Ustemts̬ t̬Stemt
b̤ a̤Luftfylt stemmeb̰ a̰Knirkerøyst
t̪ d̪Dentalt̼ d̼Lingval-labial
t̺ d̺Apikalt̻ d̻Laminal
u̟ t̟Meir fremrei̠ t̠Meir bakre
ɔ̹ x̹Meir rundaɔ̜ x̜ʷMindre runda
tʷ dʷLabialiserttʲ dʲPalatalisert
tˠ dˠVelariserttˁ dˁFaryngalisert
ɫ Velarisert eller faryngalisert

Suprasegmentale diakritikon

Suprasegmentale diakritika er teikn som blir nytta for å gje trykk, tonelag og lengde på vokalar og konsonantar.

TeiknTyding og brukEksempel
ˈViser staving som har hovudtrykk, og at tonelag 1 skal brukast. Skal plasserast til venstre for den aktuelle stavinga.[ˈlʷoːʋən] - loven
²Viser staving som har hovudtrykk, og at tonelag 2 skal brukast. Skal plasserast til venstre for den aktuelle stavinga.[²lʷoːʋən] - låven
˜Viser cirkumfleks tonelag i einstavingsord.[˜lʷɔːn] - trøndersk låne med apokope
ˌViser staving som har bitrykk. Påverkar ikkje tonelag.
ːViser lang vokal eller konsonant i hovudtrykkstaving. Blir plassert etter den aktuelle lyden.[²leːtə] - lete
ˑViser halvlang vokal eller konsonant i bitrykkstaving. Blir plassert etter den aktuelle lyden.

Sjå òg

Bakgrunnsstoff