Hartmanns operasjon
Hartmanns operasjon eller Hartmanns prosedyre er ein kirurgisk reseksjon av rektosigmoideum med lukking av rektumstumpen og danninga av ein terminal kolostomi (endekolostomi). Inngrepet blei historisk bruka for å behandle kolorektal kreft og divertikulitt. I dag er inngrepet avgrensa til akuttkirurgi i tilhøve der det er vanskeleg å danne kirurgiske anastomosar.[1] Ein sjeldan gong blir det bruka palliativt hjå pasientar med kolorektale svulstar.[1] Prosedyren blei fyrste gong skildra i 1921 av den franske kirurgen Henri Albert Hartmann.[2] Prosedyren er skildra i detalj i boka Chirurgie du Rectum, utgjeve i 1931, som utgjorde det åttande volumet av verket Travaux de Chirurgie.[3] Prosedyren blei opphavleg skildra over to paragrafar på fransk, men har vorte omsett til engelsk av Thomas Pézier.[4]
Hartmanns prosedyre med proksimal endekolostomi eller ileostomi er den vanlegaste prosedyren ved behandlinga av vondarta obstruksjon i distal kolon. Prosedyren går ut på å fjerne lesjonen, etterfølgd av intraperitoneal lukking av den distale tarmen, avslutta med ei vidarekopling av den proksimale tarmen ved å skape ein stoma.
Indikasjonane for prosedyren er:
- a) Lokalisert eller generalisert bukhinnebetennelse valda av tarmperforasjon som følgje av kreft
- b) Forsvarleg, men skadd proksimal tarm, som utelukkar sikker anastomose.