Bellatrix
Bellatrix, eller i Bayer-nemning Gamma Orionis (γ Ori, γ Orionis), er den tredje mest lyssterke stjerna i stjernebiletet Orion, 5° til høgre for den raude kjempestjerna α Ori (Betelgeuse). Ho er like mellom første og andre storleiksorden, og er den 27. mest lyssterke stjerna på nattehimmelen.
Observasjonsdata Epoke J2000 Ekvinoks J2000 | |
---|---|
Stjernebilete | Orion |
Rektascensjon | 05h 25m 07.86325s[1] |
Deklinasjon | +06° 20′ 58.9318″[1] |
Tilsynelatande storleiksklasse (V) | 1.64[2] |
Karakteristikk | |
Spektralklasse | B2 III[3] |
U−B fargeindeks | –0.86[2] |
B−V fargeindeks | –0.21[2] |
Variabel type | Eruptive[treng kjelde] |
Astrometri | |
Eigarørsle (μ) | RA: –8.11[1] mas/år Dek.: - mas/år |
Parallakse (π) | 12.92 ± 0.52[1] mas |
Avstand | 250 ± 10 ly (77 ± 3 pc) |
Detaljar | |
Masse | 8.4+0.3−0.1[4] M☉ |
Radius | 6[5] R☉ |
Luminositet | ~6,400[6] L☉ |
Overflategravitasjon (log g) | 3.60[7] cgs |
Temperatur | 22,000[7] K |
Rotasjonssnøggleik (v sin i) | 46 ± 8[7] km/s |
Andre namn | |
Eigenskapar
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/73/1e9m_comparison.png/220px-1e9m_comparison.png)
Bellatrix er ei massiv stjerne med ein masse på kring 8,4 gonger solmassen. Den estimerte alderen er kring 20 millionar år;[4] gammal nok for ei stjerne av denne massen til å konsumere hydrogen i kjernen og starte å utvikle seg bort frå hovudserien til ei kjempestjerne.[6] Effektiv temperatur i den ytre atmosfæren av stjerna er 22 000 K,[7] som er langt varmare enn 5 778 K på sola. Dene høge temperaturen gjev stjerna ein blåkvit farge som er vanleg for klasse B-stjerner.[9] Den målte vinkeldiameteren til stjerna, etter korreksjon for kantformørking, er 0.72 ± 0.04 mas.[10] Med ein estimert distanse til sola på 250 lysår,[1] gjev dette ein fysisk storleik som er kring seks gonger så stor som solradien.[5][6]
Namn
Namnet Bellatrix er latinsk for «kvinnekrigar», og var først omtalt i verka til Abu Ma'shar al-Balkhi og Johannes frå Sevilla. Namnet refererte opphavleg til Capella, men vart overført til Gamma Orionis av astronomane i Wien på 1400-talet.[11] Ho vart òg kalla Amasonestjerna, som Richard Hinckley Allen føreslo var ei laus omsetjing frå det arabiske namnet Al Najīd, erobraren.[12]