Asio

Dette er mellomstore ugler, 30-50 cm i kroppslengde med 80-103 cm i vengespenn, hoer er monaleg større enn hannfuglar. Dei er langvenga fuglar, og har rundt andlet med karakteristiske «tallerkenar» rundt auga. Dei har asymmetriske ytre øyre der høgre og venstre øyreopningar er ulike i storleik eller form eller begge delar.^[3]

Asio-ugler er hovudsakleg nattlege, men dei med korte øyretufsar er også krepuskulære. Dei fleste artar hekkar på bakken, men hornugla, Asio otus, hekkar i gamle pinnereir gjort av kråkefuglar, inkludert ramnar og skjorer, samt gamle reir av ulike haukar.

Desse uglene jakter over opne marker eller grassletter, og tar hovudsakleg gnagarar, andre små pattedyr og nokre fuglar.

Asio-ugler har representantar over det meste av landområda på jorda og dessutan på øyar som Madagaskar, Hawaii, Galápagosøyane og Karibia. Unntaka er Antarktis og Australia. Jordugla har den vidaste utbreiinga, finst òg i Noreg saman med hornugla. Desse to nordlege artane er dessutan delvis trekkfuglar, rører seg sørover om vinteren frå nordområda, eller vandrar nomadisk på jakt etter betre matforsyningar i år med vanskeleg tilgang på føde. Tropiske Asio-ugler er derimot stort sett standfuglar.

Asio i rekkjefølgje etter EBird/Clements Checklist v2018^[4] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler:^[5]

• Hornugle, Asio otus, Long-eared Owl, Linné, 1758, (LC)
• Fjellhornugle, Asio abyssinicus, Abyssinian Owl, Guérin-Méneville, 1843, (LC)
• Gassarhornugle, Asio madagascariensis, Madagascar Owl, Smith, A, 1834, (LC)
• Stripeugle, Asio clamator, Striped Owl, Vieillot, 1807, (LC)
• Styksugle, Asio stygius, Stygian Owl, Wagler, 1832, (LC)
• Jordugle, Asio flammeus, Short-eared Owl, Pontoppidan, 1763, (LC)
• Grasugle, Asio capensis, Marsh Owl, Smith, A, 1834, (LC)

Referansar