Spe Salvi er tittelen på pave Benedikt XVIs annen encyklika. Det ble promulgert og offentliggjort den 30. november 2007. Encyklikaens tema er det kristne håp. Navnet er del av et sentralt bibelsted som omhandler håpet: «Spe salvi facti sumus» = i håpet er vi frelst (Rom 8,24).
Encyklikaen er på over 18 900 ORD, delt i 50 nummererte avsnitt og i åtte kapitler. Etter innledningen følger kapittelet «Tro er håp», der paven fremhever den hellige Josephine Bakhita, en sudanesisk slavinne fra Darfur som senere ble nonne, som et eksempel på hva det kristne håp er.
I neste kapittelet, «Det trosbaserte håp i Det nye testamente og i urkirken» siterer han de hellige Gregor av Nazianz og Thomas Aquinas, og kommer også med en kommentar om Martin Luther i forbindelse med Hebreerbrevet.
I kapittelet «Evig liv – hva er det?» tar pave Benedikt for deg det evige liv, og i det neste, «Er det kristne håp induvidualistisk?», går han inn på teologer som Henri de Lubac og Augustin av Hippo, Bernhard av Clairvaux og Benedikt av Nursia. I kapittelet «Omformingen av kristendommens tro/håp i den moderne tid» går han inn på Francis Bacon, Immanuel Kant, Friedrich Engels og Karl Marx når han behsandler forholdet mellom tro og fornuft.
I kapittelet «Det kristne håps sanne form» nevner han Vladimir Lenin, Marx og Theodor W. Adorno, mens han i «Anledninger for å lære og praktisere håpet» kommer inn på blant andre kardinal François-Xavier Nguyên van Thuân, filosofen Max Horkheimer, Fjodor Dostojevskij og Plato.
Encyklikaen avsluttes med kapittelet «Maria, håpets stjerne».
I encyklikaen gir pave Benedikt under et nytt perspektiv belysning av noen temaer som har gått igjen i mange av hans taler under hans pontifikat:[1]