Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
Generelle eigenskapar |
---|
Namn, kjemisk symbol, atomnummer | Vanadium, V, 23 |
Kjemisk serie | Transisjonsmetall |
Gruppe, periode, blokk | 5, 4, d |
Tettleik, hardleik | 6110 kg/m3, 7,0 (ikkje SI) |
Utsjånad | Metallisk sølvgrå ![Vanadium](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d3/V%2C23.jpg/125px-V%2C23.jpg) |
Atomeigenskapar |
---|
Atommasse | 50,9415 u (ikkje SI) |
Atomradius (berekna) | 135 (171) pm |
Kovalent radius | 125 pm |
Ioneradius | 54 pm (ladning: +5) |
van der Waals radius | (?) pm |
Elektronkonfigurasjon | [Ar]![{\displaystyle 3d^{3}4s^{2}}](https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/b9363b8c643002826e0f2e3a8500439a2a43fccf) |
Elektron per energinivå | 2, 8, 11, 2 |
Oksidasjonstrinn (oksid) | +5, +4, +3, +2 (amfotært) |
Krystallstruktur | Kubisk romsentrert |
Fysiske eigenskapar |
---|
Tilstandsform | Fast stoff |
Smeltepunkt | 2175 K (1902°C) |
Kokepunkt | 3682 K (3409°C) |
Molart volum | 8,32 cm3/mol |
Fordampingsvarme | 446,7 kJ/mol |
Smeltevarme | 20,9 kJ/mol |
Damptrykk | 3,06 Pa ved 2175 K |
Ljodfart | 4560 m/s ved 20 °C |
Diverse eigenskapar |
---|
Elektronegativitet | 1,63 (Paulings skala) |
Spesifikk varmekapasitet | 490 J/(kg·K) |
Elektrisk konduktivitet | 4,89 MS/m |
Termisk konduktivitet | 30,7 W/(m·K) |
Ioniseringspotensial | 656 kJ/mol 1420 kJ/mol 2834 kJ/mol 4513 kJ/mol 6300 kJ/mol 12368 kJ/mol 14496 kJ/mol |
Mest stabile isotopar |
---|
Iso- top | Naturleg førekomst | Halverings- tid (ikkje SI) | NM | NE MeV (ikkje SI) | NP |
---|
| 48V | (kunstig) | 15,9735 døgn | ε | 4,012 | 48Ti | 49V | (kunstig) | 330 døgn | ε | 0,602 | 49Ti | 50V | (kunstig) | 1,4·1017 år | ε β− | 2,208 1,037 | 50Ti 50Cr | 51V | 100% | (stabil) |
|
SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt |
---|
Vanadium er eit metallisk grunnstoff med kjemisk symbol V og atomnummer 23. Det er eit sjeldant transisjonsmetall som er mjukt og smibart og blir særleg brukt i legeringar.
Vanadium finst i omtrent 65 ulike mineral.
Vanadium kan ha oksidasjonstal 5, 4, 3 eller 2 i sambindingar.
- vanadiumpentoksid (
)
VanadiumVanadium kan brukast i legeringar som til dømes viss typar stål.
Sambindingar er i bruk som katalysatorar i produksjon av svovelsyre.
Vanadium er nødvendig for nokre dyr.